I dag var det tid for Hokkaido 'field trip'! Vi reiste igjen en dagstur med samme guiden som forrige tur, en morsom og hyggelig guide hvis navn jeg fremdeles ikke husker. :P
Se bildene her: [ Album: Hokkaido Field Trip ]
Vi kjørte sør-vest for Sapporo og i retning Niseko (se kartet). Ut av bussvinduet kunne trærne med de typiske høstfargene sees, og det var en del tåke blant de mindre fjelltoppene. I løpet av dagen gav guiden oss litt småtterier å dille med mellom stoppene, som å tegne en ku, lage origami, synge og litt sånt, hehe.
Etter å ha kjørt en stund var første stopp Nakayama Mountain Pass (中山峠 なかやまとうげ), langt oppi fjellene. Områdene rundt var en nasjonalpark slik jeg skjønte det. Her lå temperaturen på 8 grader. Koselig! Stoppestedet hadde som vanlige stoppesteder toaletter, suvernirbutikker og kiosker, men Nakayama Pass var også kjent for sin ageimio (あげいみお), friterte poteter! Tilbehør inkluderte ketchup, diverse krydre, osv. hvis man ville. At det var godt, ja! Noen av oss kjøpte til og med litt ekstra. Siden vår stakkars bussjåfør ikke gikk ut av bussen (for kaldt, kanskje? Bussvakt?), gav jeg ham en pinne med tre ageimio. :]
På vei til neste stopp kunne vi skue Youteizan (羊蹄山 ようていざん), Hokkaidos svar på Mt. Fuji. Det er ikke et puslete lite fjell, med sine 1898 metre. Som de turistene vi er stoppa vi og tok et par bilder ("et par", *fnis* litt for mange, tenker jeg vi sier).
Neste stopp var Kyougoku by (京極町 きょうごくちょう):
Vi gikk gjennom en park og kom til et naturvann som rant ned fra Youteizan-fjellet. Her var det mange mennesker som hadde tatt med drikkeflaska som de kunne fylle på (noen hadde svære vannbeholdere med seg!). Det fantes også kopper for de som ikke hadde flaske (... jeg glemte min i bussen). -.-"
Bilder tatt av Hiromi-sensei og Ooyama-sensei. Ja, og Michelle har maske over ansiktet fordi hun var forkjøla. Det er vanlig å bruke i Japan.
Vannet smakte som nordnorsk springvann - kaldt og godt! (Nei, det var ikke ironisk.) De andre gikk litt foran meg mens jeg tok bilder, og en tilfeldig japansk mann med det jeg antok var familie slo plutselig av en prat. Hyggelig, det! Han kom fra et sted ikke så langt unna Tokyo og var på en firedagersferie i Hokkaido. Det virket som han ble overraska over at jeg svarte på japansk, hehe. Måtte kort etter ta igjen de andre da vi skulle ta bussen videre!
Dette også!
Vi dro videre til Takahashi Ranch-lunsj (高橋牧場昼食 たかはしじょうちゅうしょく) i Niseko. Det var som en stor gårdsplass med moderne gårdsinspirert husdesign. Her kunne man spise lunsjbuffet (som vi gjorde) mens vi så på Youteizan-fjellet, spise hjemmelaget is (som vi også måtte gjøre etter sterk anbefaling), kjøpe suvernirer (hvilken suvernirbutikk er stengt midt på formiddagen?! D:), og et par andre butikker der vi kunne prøve delikatesser fra Niseko, for det meste meieriprodukter.
Hiromi-senseis bilder.
Som en avslutning på dagen dro vi sist til et kjent onsen (japansk bad; type 'hot spring') kalt Jozankei Onsen (定山渓温泉 じょうざんけいおんせん). Inngangspartiet var som en hage med benker og dyrefigurer. Lærern fortalte også om at kappaen kanskje være tilstedeværende, en mytologisk vann 'deity' (les mer på Wikipedia). Som resten av turen var også onsenturen finansiert av universitetet, så vi kom inn, fikk noen korte instruksjoner og kunne gå ut og sette oss med beina i det varme vannet. Det var godt!
Og dette.
Da vi kom hjem oppdaga jeg en pakke fra moren min på bordet. Det vil si, havregryn, ordentlig kakao og litt saker og ting jeg glemte å ta med. Yay! Bra dag, med andre ord!
16. oktober (水 - ons)
I dag bestemte Aron seg for at han skulle lage boller. Greit nok det, men det ble snart tydelig for meg at dette var noe han ikke gjort før. For det første undervurderte han hvor mye mel som skulle til (denne deigen var annerledes og trengte litt ekstra, men seriøst, fire-fem 1kgs-pakker?), og for det andre lagde han jo litt mer enn han selv hadde tenkt. Første og beste oppskriften, som han svarte da jeg spurte.
Det ble litt arbeid med knøing og rulling av boller, og vi brukte noen timer på kjøkkenet, men jammen ble det ikke et bra resultat! Ja, og forresten, hvorfor må ovnene i Japan være halvparten så store som de i Norge? Kanskje det bare er ovnene her på dormen, men når bollene hevet seg så mye som de gjorde og med så lite plass fikk vi bare stekt ni boller om gangen. Jaja, klar for morgendagens 'dinner party', med andre ord!
Bilde #3: Det ble en del mer enn bildet her viser... Just sayin'.
De siste: Happy, happy! Og DAene (dorm advisorene) fikk smake brunost for første gang; det smakte godt! Takk til Aron for å ha tatt med!
Ja, og ut på kvelden fikk Sofie plutselig lyst til å rette håret mitt.
17. oktober (木 - tors)
'Dinner party' på dormen, woop! Vi prata, spilte masse kort, spiste [ yakisoba ] og boller.
Siste: Én ting er at Sofie anbefaler folk å prøve sin innkjøpte og jo gode 'Krazy Mix'-krydder til diverse mat, men boller? Det minte litt om pizza, faktisk. Og her har vi en kar som misforsto, og pepra krydderet oppå jordbærsyltetøy. Jeg lo!
18. oktober (金 - fre)
Teksta musikkvideoer på TV, ja? Ikke så rart i at japanere ikke er så gode i engelsk. :P
19. oktober (土 - lør)
I dag dro vi på karaoke med noen av mentorgruppemedlemmene!
20. oktober (日 - søn)
Gikk en tur til butikken med Sofie og våre DAs, og følte for å ta bilder pga. høstfargene Oh, og yuki mushi (雪虫 ゆきむし). Yuki mushi betyr snøinsekt; de er 5mm lange, er dekket av ull og dukker opp når vinteren er rett rundt hjørnet. Så søte! Flyvende ulldotter (kan minne om miniversjonen av Navi i Zelda, haw). :3
Det var mange av dem!
To siste: Prøvde forgjeves å ta makrobilder med telefonen, men akk. Hentet fra Google bildesøk.
