I dag har vi slappet av - lenge. Nå som jeg endelig hadde fått strøm til PCen igjen begynte jeg å skrive på denne bloggen. Og la meg presentere noen fine morgenbilder! Emma spiser frokost fra konbini (convenience store) med spisepinner, Midori slapper av i bakgrunnen og Aron... er Aron, haha. Det er forresten en fornøyelsespark rett utenfor her. Hver gang jeg er på badet hører jeg både skriking og latter gjennom det åpne vinduet. Vi har ikke dratt innom der, men tror ikke vi kommer til å gjøre det heller, med så mange andre ting på agendaen.
Bilde #1: Det ser ut som vinduet har gitter, men det er bare et mønster på vinduet. Helt normalt... >_>
Aron dro til Akihabara for å klippe håret, og siden Emma og Midori ville være på hostellrommet og slappe av videre tok jeg også t-banen til Akihabara noen timer senere. Varsla Frode i samme slengen, og han var framme før meg. Ble stående ved stasjonen litt mens Frode kom for å hente meg (så jeg ikke gikk meg vill, uhm; var flere stasjoner med forskjellige toglinjer). Japanere er ikke typen til å stirre, men jeg følte likevel at mange så på meg mens de skyndet seg for å rekke sine t-baner. Som Frode senere også sa; "Det er jo klart de ser på deg og er nysgjerrige! Du har de tre tingene de ikke ser ofte: du ser afrikansk ut, du er høy til å være jente, og du har krøllete hår!"
Akihabara er et område kjent for sine mange, mange elektronikk/spill/anime/manga/osv.-butikker; det er rett og slett et nerdeparadis! Da vi gikk ut utgangen som het 'Akihabara Electric Town' skjønte jeg fort hvorfor det hadde fått navnet sitt: neonlys overalt, massevis av lysende skilt, gigantiske plakater i tegneseriestil på bygningene, videoer og musikk som spilte på høyt volum, og mennesker og atter mennesker! Vi møtte Aron ved utgangen. Frode guidet oss rundt i diverse butikker; en av dem var en noget spesiell dukkebutikk hvor du kunne kjøpe animedukker i høyden 40 cm til flere tusen kroner (så priser fra 2700,- til 4200,-, og det er kun dukka). De er for det meste 'custom made' og du kan bestille ting som øyestørrelse og -sminke, puppestørrelse, hender, samt kjøpe klær og tilbehør i massevis. Ikke så overraskende var det mest mannfolk i butikken da vi var innom. Heh, sært! De butikkansatte hadde satt opp flere skilt med fotoforbud, men med Google finner man det meste!
Bilde #1: Syklene her har en egen form for "trapp" ned til metroen, samt sykkelparkering. Det er ikke lov å ta med sykkel på t-bane og tog.
Bilde #8 og 9: Én og samme butikk rettet mot aktiviteter på soverommet. Utkledning, korsett, strømper og sånt.
Da klokka ble 20:00 stengte alt. Det er forresten verdt å nevne at i Japan hører man melodier til alt mulig, og i butikkene spilles 'Auld Lang Syne' den siste timen før butikkene stenger for å varsle kundene om akkurat det. Det spilles melodier hver gang du går inn og ut av en konbini, når t-bane- og togdørene lukkes, når skolen er ferdig for dagen (er litt usikker på om det skjer på universitetene også). Det er uvant, men samtidig litt koselig!
Frode anbefalte et spisested på et slags senter i Akihabara, så vi dro dit og spiste okonomiyaki til middag. Okonomiyaki kommer fra ordet "okonomi", hvilket betyr "what you want" eller "what you like", og er en slags tykk pannekake med forskjellige ingredienser. Kjøttet inni og toppingen velger du selv. Vi måtte vente i fem minutter utenfor før det ble ledige plasser, og da vi kom inn kunne vi legge handleposer, vesker, etc. i et hulrom under benkene vi satt på. I midten av bordet var en større stekeplate som ble slått på etter vi hadde lagt inn bestilling så det skulle være varmt til maten kom. Aron lot være å bestille, Frode bestilte okonomiyaki med blekksprut og jeg okonomiyaki med oksekjøtt og eggetopping (etter anbefaling). Det var godt og utrolig mettende! Ved siden av drakk vi shōchū, en type distillert alkoholdrikk laget av bygg, søtpotet, bokhvete eller ris. De kommer i forskjellige smaker, men av det jeg har smakt syns jeg det er veldig godt! Jeg har på følelsen av at jeg kommer til å savne shōchū litt når jeg er tilbake i Norge, hehe.
Mot slutten av måltidet bestemte vi oss for å dra til en 'gaijin bar' (外人 がいじん gaijin: slang for utlending), en bar der utlendinger og japanere møtes og prater sammen. Noen vil praktisere engelsken/japansken sin, noen er på sjekker'n, noen vil oppleve noe nytt. Så vi dro til en bar i Shibuya, en av flere travle og folksomme deler av Tokyo by. Her finnes også kanskje Tokyos mest avbildede trafikkryss som ikke bare går rett over veien, men også på kryss. Jeg har filmet litt for å illustrere!
Bilde #4: Sett 'Hachiko: A Dog's Tale' med Richard Gere? Det er den samme [ berømte hunden ]! Det er basert på en kjent japansk historie.
Vel fremme ved bygningen og ned et par trapper kom vi inn i et ikke så veldig stort lokale med masse mennesker. Røyklukten slo imot oss idet vi klemte oss inn blant folk og fant bardisken for å få oversikt. Røykeloven har ikke kommet til Japan ennå (mtp. hvor mange land som har innført den), men det er visst bare et spørsmål om tid før det skjer. Vi bestilte oss noe å drikke, fant et lite, rundt bord å stå rundt og kom i prat med et par japanske gutter. Jeg husker ikke nå hva de het, men de fortalte at de var i begynnelsen av 20-årene og var ferdigutdannede brannmenn. Sånt hører man ikke hver dag! Da vi dro derfra var vi så heldige å bli fanget i en monsunsky... Det pøsa. Jeg har kanskje ikke opplevd det før, for jeg syns det var så utrolig at jeg fikk latterkrampe mens vi småløp mot togstasjonen for å rekke siste tog og t-bane hjem. Skoene mine ble klissvåte, paraply til tross, men jaja. Vi kom oss hjem til slutt!
Bilde #2: Long Island Ice Tea. Prøvde det samme som Frode. Ser du den rosa streken? Det er Cola. Resten er 5-6 forskjellige typer sprit. Frode fraskrev seg humrende ansvar. :P
Bilde #3: En poster på dametoalettet som jeg fikk for meg at jeg skulle ta bilde av. Knøttsmå rom, forresten.
No comments:
Post a Comment