I dag dro vi tilbake til Tokai ungdomsskole for mer engelsk, men også for å ha det gøy! Dagen starta med en kalligrafitime der vi måtte velge en av utvalgte kanjier og tegne den med pensel. Jeg valgte 食, kanjien for å spise. Jeg liker skrivemåten (det er bestemte strekrekkefølger på alle kanjitegn), følte at jeg klarte å skrive den pent med blyant og tenkte at den ville ikke bli så vanskelig - så feil kan man ta! Elevene hjalp oss med penselteknikk, men jeg skjønte fort at dette var noe man må bruke tid på å bli god på! Vi fikk etterpå beholde kanjiarkene.
Forsøk #2 var best av de tre!
Deretter gikk vi til gymsalen. På veien la ikke elevene skjul på sin nysgjerrighet og mange hilste entusiastisk på oss mens vi gikk forbi. Wow! Du skulle tro vi var kjendiser (ryktet hadde vel spredd seg siden sist vi var der!). I gymsalen ble vi fordelt til en gruppe elever hver; jeg satt med en gruppe med bare gutter. På 15 år. Mja... Situasjonen var litt påtvunget, så det føltes litt awkward for begge parter i begynnelsen, men etter at de var ferdige med spørsmålsarket med engelske spørsmål som de sendte rundt og vi begynte med lekene (kendama (en tradisjonell [ treleke med kule ]), kortspill, og gymsalleken der en person står mot veggen og alle skal prøve å nå fram til vedkommende uten at han snur seg og ser at de beveger på seg) var de mer seg selv.
Han ene i guttegjengen følte at det var nødvendig å fortelle meg at han som satt ved til venstre likte ei jente som satt i en annen gruppe, og til tross for at han ved siden av prøvde å hysje det bort, ropte kompisen navnet på jenta så hun skulle se mot oss slik at jeg skulle skjønne hvem det var. Han ved siden av så litt ukomfortabel ut, hehe. Ungdomsskoleelever, altså. Var litt søtt, da. :P
Og så skulle vi videre til kantina for å spise lunsj sammen. Etterpå ble det en aldri så liten fotoseanse.
Siste: Sofie rynka på nesa av at hun ble fanga i peace-tegnet. D:
Oh! Tid for noen bilder tatt litt her og der:
Bilde #1&2: Presley-kun! Vår kjære "mikrofon" i timene.
Bilde #3: Løpebanen like utenfor. Her er vi sporty og jogger tre ganger i uka eller så, så sant det ikke har regna!
Bilde #4&5: Syns denne var litt komisk; et skilt for en så kort tunnel? Jaja. *humre*
Bilde #6: "Keep out"? Trodde vi måtte "keep in" (det er forbudt å gå ut på taket).
Bilde #7: Japansk melk (for frokostblanding, i mitt tilfelle!). Hvah?! Har de ikke skrukork?!
Dag 35 ~ 27. september (金 - fre)
Dagens time begynte med et bjørnevarsel: noen hadde observert bjørn i området, så vi måtte være ekstra forsiktige med å gå ut alene i tilfellet vi kunne møte på den. Det nærmer seg vinter og jeg tror det er bjørnunger inne i bildet. Ja, her er det slik at bjørnen kan trekke inn mot universitetet og områdene omkring, derfor:
Brosjyrens tittel oversetter til noe som "Kjenner du til brunbjørnen?"
Vi gikk en gjeng ned til et bakeri i den evige jakten på ordentlig brød! Det er jo bare loff overalt! Den var dessverre stengt da vi kom, men man lærer jo alltids noe nytt hver dag:
Ebisuya: Sigaretter og alkohol - i massevis!
Senere var det tull og tøys, musikk og spontan-Zumba i stua!
Dag 36 ~ 28. september (土 - lør)
Bilde #1: Fant dette i butikken. Se størrelsen! Så søtt!
Bilde #2: Massevis av からす (karasu, en type kråkefugl) observert på vei til busstoppet.
Det er mye å se i byen på en lørdagskveld! Mange var ute i finstasen; lurer på om ikke noen kom rett fra fester/samlinger av forskjellige slag. Vi kunne se (og høre) musikere som spilte i gatene med CDene stabla like ved, og mannfolk i både dress og diverse arbeidsutkledninger som ville lokke folk inn på restauranter, pachinko-steder (gambling) og host clubs. Og plutselig - en sukkerspinnbod! Måtte ta bilde.
Bilde #2: Her selger de portable ekstraladere til alle type smarttelefoner. I Japan sender de mye mer e-post enn sms, og det er vanlig med lange reisetider (1~3 timer til skole/jobb er ikke uvanlig), så det er ingen dum idé.
Bilde #3: Varm kaffe rett fra "varmedisken" på Lawson konbini! Legg merke til at den er laget med melk fra Hokkaido.
Etter shabu-shabu på restaurant dro noen av oss på karaoke igjen! X)
Bilde #1: Litt for konsentrerte til å se i kameraet. :P
To siste: Kjenner du igjen sangen? 'Last Christmas' på japansk!
Dag 38 ~ 30. september (月 - man)
Fra og med forrige uke kom vi skikkelig i gang med skolegang, og hadde derfor i dag kanjiprøve og lekseinnlevering. Hver mandag har vi kanjiprøver (med noen utvalgte kanjitegn) og lærer ny grammatikk. Hver tirsdag holder vi en 3-minutter lang tale som senere på dagen skal leveres inn, samt går gjennom dialogøvelser. Onsdager er grammatikk igjen, torsdager er 'self-study day' og vi har derfor fri hele dagen, og til slutt fredag, hvor vi har dialog, listening comprehension og øvelser for JLPT-prøven (Japanese Proficiency Language Test, en offisiell prøve som sertifiserer hvilket språknivå en ligger på). Det er frivillig å melde seg på JLPT-prøven. Alle her ser ut til å ville ta den (eksamen 1. desember). Det koster ca. 400 kroner, men er en god øvelse i eksamensformen, og læreren vår Tomoko-sensei i Norge anbefaler at vi tar den (for øke studiepresset litt, mon tro? :P).
Jajamensann!
Etter timen dro jeg med Sandra og Michelle mot et annet stort supermarked (oppdager nye butikker og steder hele tiden). På andre siden av veien løp det tre små gutter med paraply (rundt 7-8 år, kanskje?). Plutselig snubla han ene og tryna framover med ansiktet i asfalten. Det så ikke godt ut, og riktignok, noen sekunder etterpå hørtes skrik. Kompisene hans sto og så på, ikke for å ydmyke ham, men kanskje de ikke visste hva de skulle gjøre, så vi løp over bilveien og spurte på japansk om det gikk bra. Han som falt reiste seg stille og rolig, tørket seg litt i ansiktet og prøvde å børste av jakka si. Vi gav han paraplyen som lå på bakken, sa "気yつけてね。" ("Vær forsiktig, hm?") og han svarte forsiktig "ありがとうございます。" ("Tusen takk (høflig).") før vi gikk videre. I mellomtida hadde ene guttungen forundra sperra øynene opp, spesielt på meg. Ikke mange utlendinger i Sapporo, husker du? Da kryr det nok heller ikke akkurat av folk av afrikansk utseende heller, haha! De kikka tilbake på oss mens de gikk. Yay, we amazed the tears away! なんか外人スーパヒーロ！(Liksom, utlendingsuperhelter!)
Kul buss!
I dag lagde alle middag sammen og på menyen var ギョウザ (gyōza; dumplings), en rett som egentlig kommer fra Kina, men som er veldig poppis i Japan. Det er gyōzadeig og fyll med f.eks. kjøtt, diverse grønnsaker og krydder som senere stekes i panne. Det er utrolig godt!
Siste: Tortillawraps! Dette er ikke vanlig å finne i butikkene her, derfor kjøpte jeg den uten å nøle!
Åja, denne karen insisterte på å joine meg mens jeg gjorde lekser i går. Det er koselig, det, men ikke så praktisk når den ikke vil flytte seg fra workbooken, kanskje? Prøvde å blåse den bort, men måtte ty til dytting til slutt!
Dag 39 ~ 1. oktober (火 - tirs)
Japp, japp, i dag var det tid for tale igjen! Forrige ukes tema var "日本人の友達" (にほんじんのともだち; en japansk venn), denne uka var temaet "好きな有名人" (すきなゆうめいじん; en kjendis du liker). Jeg hadde valgt Johnny Cash (ジョニ・キャッシュ, Jyoni Kyasshu, på japansk, hvis noen skulle lure!). Timene er veldig avslappede, og etter Arons tale snakka vi litt om Jackie Chan.
Strike a pose! ^^
I dag har vi også blitt delt opp i grupper med japanere fra mentorprogrammet og engelskprosjektet til Dean (English café-opplegget). Det er på en måte 会話-partnere (かいわ; kaiwa: dialog). Vi har fått tildelt alt fra tre til fem personer i "Team Aron", "Team Miriam", osv. . Jeg har visst fått fem stykker?! Er bare seks utenlandske studenter her (som alle kommer fra samme klassen), så det blir forhåpentligvis mye samtaleøving framover. Skal bli spennende å se hvordan det går! De fleste er i 18~20-årene og går første- eller andreåret på universitetet (de begynner på uni tidligere enn i Norge, ja).
Det får være alt for i dag! X)
No comments:
Post a Comment