Frokost må man ha! En av tingene det ofte går i om morgenen nå for tida er onigiri. Onigirien er her trekantformet og består av sushiris med kjøtt eller fisk inni (denne med kylling og majones). Åpningsmetode vises ved hjelp av tallene i hjørnene (1, 2, 3). Ellers har konbini et veldig bra utvalg av både salater, sandwicher, matpakker (ferdiglagde brett med kjøtt/fisk, egg, ris, opphakkede syltede grønnsaker, noe av det kan varmes opp) og diverse instant-bokser (ofte med kjøtt og らめん ramennudler eller ris) som kun trenger kokende vann. De har også litt frukt, grønnsaker, pakkenudler og sånt. Omtrent alt brød i Japan er helt hvitt, forresten. Jeg, eh, styrer unna. Er glad i grovbrød, og skal se om ikke jeg kan få til å bake noe i framtida.
Bilde #4: En kvittering. Fordi... japansk!
Aron stakk ut litt tidligere for å ordne ting og tang, så Midori, Emma og jeg dro omsider til Akihabara. Det var veldig annerledes å se Akihabaras 'Electric Town' midt på dagen, liksom ikke like imponerende som på kveldstid med alle lysene. Meeen det var like mye mennesker og vi fant jo alltids noe annet å glede oss over. Make a face!
De første bildene: Diverse bilder fra togturen dit!
En liten stund etter at vi hadde gått litt rundt kom det en melding fra Aron. Han hadde nemlig avtalt å møte en japansk professor og noen av studentene hennes i dag, og han ville gjerne at jeg skulle være med. Emma og Midori måtte klare seg selv (å nei, hva skal de gjøre med så mange butikker rundt seg?!), og jeg tok toget mot Ikebukuro. Ikebukuro stasjon... La meg bare si så mye som: fyffæn for en stasjon! Utrolig forvirrende, stort og folksomt når man aldri har vært der før! Jeg skulle møte Aron og Yuichiro, en japansk student som var på utveksling i Norge i et år semesteret før vi reiste til Japan. Ved en tilfeldighet klarte de å møte på Shohei, nok en utvekslingelev som også hadde gått et år på Universitetet i Oslo. Det er litt sprøtt med tanke på at Shohei bor i Chiba, type 90 minutter med tog unna Tokyo. Ved en tilfeldighet. I Tokyo. Eh, what?! Etter å ha sendt flere meldinger og rota rundt fant vi hverandre og gikk litt rundt i Ikebukuro mens vi prøvde å finne et sted med internettilgang for å kontakte professoren (Kuranaka sensei). Vi stakk innom en mangakafé for å låne en PC, Shohei dro hjem og vi ble møtt av en av Kuranaka senseis studenter som hentet oss på Ikebukuro stasjon (han gikk seg forresten også litt vill på tilbakeveien).
Vi tok heisen opp i 8. etasje til en noe tradisjonell restaurant hvor vi måtte ta av skoene våre ved døren. Vi fant Kuranaka sensei (先生 せんせい; lærer; mester), samt en mannlig sensei jeg nå dessverre ikke husker navnet på og deres to studenter i et eget, senket rom med skyvedører. Bordet var på nivå med gulvet utenfor rommet, men det var god plass å sitte rundt. Vi fikk æren av å begynne med selvintroduksjonene våre (lett nok for Yuichiro som er japansk!), deretter introduserte de seg selv. Kuranaka sensei underviste i japansk kultur, hvilket var grunnen til at hun hadde tatt med tre av studentene sine til resturanten. Den mannlige senseien underviste i noen andre fag; han kunne mye om Shinto-templer og hadde reist mye rundt i Japan for å ta bilder av dem. Han anbefalte å reise til Hokkaido jingu, et veldig kjent tempel i, ja, Hokkaido, og ville gjerne at jeg skulle sende ham bildene hvis jeg skulle komme til å reise dit. Det var et veldig hyggelig møte, vi spiste bl.a. sushi og udon (kalde ramennudler) og dro hjemover mot Asakusa etterpå.
Bilde #2: Politibil i Ikebukuro. I Japan har de såkalte politibokser der man kan få tak i politibetjenter hvis det skulle være noe. Skulle gjerne hatt et bilde av det også, men det står alltid betjenter der, så jeg tør ikke ta bilde! :o
Det er ikke ofte togene her i Tokyo er forsinka, men hvis de er det dukker det opp en melding på skjermen om hva som har skjedd. Togfører unnskylder seg også høflig over høyttalersystemet - på hver stasjon inntil de har tatt igjen forsinkelsen. Her snakker vi noen få minutters forsinkelser, men det kan jo selvfølgelig føre til forsinkelser for de som skal rekke overganger og liknende videre, samt at togene vanligvis blir stappfulle på kveldstid. Den artigste beskjeden hittil observert er: "Cause: Obstacle thing". "Passenger injury" er også litt fin. Det siste bildet er forresten et fancy hotell like rundt hjørnet fra hostellet vårt. Not bad, eh?
På veien hjem var ikke Aron eller jeg helt sikre på hvor vi gikk, men spurte ei dame og møtte tilfeldigvis på Emma og Midori på veien. Så morsomt! Snakk om to usannsynlige tilfeldigheter på samme dag. De hadde vært hjemom med en del saker de hadde kjøpt i Akihabara, og hadde stukket en tur innom 7/11 for å kjøpe mat og litt sånt. Jaja, så returnerte vi til hostellet vårt. En hver fornuftig person ville sagt at der endte dagen (noe Aron gjorde; han gikk og la seg), mens vi andre tre ble sittende oppe en stund lenger enn vi kanskje burde ha. Det er ferie, det er lov. ;)
No comments:
Post a Comment